Søk
  • Arnt Amble

Hvorfor la et kortvarig oljeeventyr sette fiskens evige pengemaskin i fare?

Oppdatert: 22. nov. 2020

En evig fiskebestand er mye mer verdt enn et kortvarig oljeeventyr


OBS! I dag 26.04.2020 har jeg funnet mer solid kildegrunnlag for estimert verdi av petroleumsressursene i området, som gjør at verdiforskjellen mellom fisken og petroleumsressursene ytterligere betydelig større i fiskens favør, og avsnittene nedenfor om dette er derfor vesentlig korrigert i forhold til det som sto her tidligere.


I flere år har det pågått en politisk diskusjon om det skal åpnes for oljeutvinning i farvannet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja eller ikke. Flere partier har slitt med å bli enige med seg selv når det gjelder svaret på dette spørsmålet. Det kan se ut som det for tiden er flertall i Stortinget for at det ikke skal bli olje- og gassvirksomhet i området. Men jeg føler meg usikker på om siste ord i saken er sagt. Her er mitt bidrag til diskusjonen.


I tusen år var fisk Norges fremste eksportartikkel, og fiskeriene i nord var hovedfinansieringskilde for fremveksten av byer som Bergen, Ålesund, Kristiansund og Trondheim (inkludert et enormt byggverksprosjekt som Nidarosdomen, Nord-Europas mektigste katedral) – og for utvikling av nasjonen Norge. I tillegg ga fiskeeksporten sterke bidrag også til Hansabyer i Tyskland, Nederland og Belgia. Alle disse bidragene var tuftet på våre store fiskeressurser, i hovedsak i nord, og for en mer enn tusenårig kontinuerlig utvikling av teknologi for utnyttelse av dem (produksjon av tørrfisk, klippfisk, fiskehermetikk, frossenfisk, sous vide-pakkede ferdigretter, atmosfærepakket ferskfisk osv.). Denne utviklingen pågår fortsatt, sammen med stadig utvikling av teknologi i fiskeflåten og i logistikk- og distribusjonskjedene for næringens produkter.

Men plutselig kom oljealderen, og bildet forandret seg. Olje overtok fiskens lederposisjon i eksportstatistikken, og eksportinntektene økte enormt. I skyggen av dette vokste samtidig også en annen ny næring frem – havbruksnæringen. Men oljeprisen har sunket og fiskeprisen steget, slik at verdien av én oppdrettslaks i dag er høyere enn verdien av et fat olje. Og kostnadene med oljeutbygging og -produksjon har steget. Overskuddet av en eksportkrone fra fisk er nå større enn en eksportkrone fra olje.

I rapporten «Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja» (Oljedirektoratet 2010) ble en rekke scenarier for verdien av disse ressursene analysert.


En oljepris på 80 USD pr. fat og en valutakurs på 6,00 NOK/ USD ble brukt i beregningene. Det de anså som det beste (store funn, ressurser over forventning) av de mest sannsynlige av scenariene var brutto salgsverdi med den angitte oljepris og valutakurs av hele kvantumet beregnet til 1200 milliarder kroner, og kostnadene til leting, investering og drift anslått til 230 milliarder, og netto nåverdi av utvinningen av olje- og gassressursene 460 milliarder. Med dagens oljepris på USD 19,33 pr. fat og dollarkurs 10,63 NOK/USD (24.04.2020) ville brutto salgsverdi for det samme scenariet blitt ca. 512 milliarder kroner, og hvis kostnadene ikke har steget blir netto nåverdi av utvinningen tilsvarende redusert, sannsynligvis til under 200 milliarder.


Havforskningsinstituttet hevder at ca. 70% av de norske fiskeressursene ferdes gjennom denne smaleste og mest sårbare strekningen av fiskens ferdselsvei i sårbare faser i livet.


Hvis Oljedirektoratets estimater fra 2010 er noenlunde korrekte, og vi anslår at fiskebestandene som passerer gjennom området årlig kaster av seg en eksportinntekt på i størrelsesorden 30 milliarder, betyr det at brutto salgsverdi av oljen som ligger der tilsvarer bare ca. 40 år av denne fiskeeksporten. Med dagens oljepris og dollarkurs vil tiden det vil ta fisken å produsere like mye eksportinntekter som brutto salgsverdi av denne petroleumsressursen bli redusert til bare ca. 17 år. Og med dagens priser og kostnader for sjømatproduksjonen må netto nåverdi være vesentlig større for fisken enn for petroleumsresssursen, for alle tidsperspektiv lenger enn 17 år.


For meg synes det dessuten rimelig å tro at oljeutvinningens tid vil være over før all oljen er tatt opp - enten fordi verden tar inn over seg at vi (primært av hensyn til klimaet) må redusere våre utslipp av CO2, eller/og fordi olje som energikilde vil bli utkonkurrert av fornybare og utslippsfrie energikilder. Da blir verdiforskjellen mellom fisk og olje i fiskens favør bare enda større.

Og fiskebestandene vil fortsette å produsere verdier i tusener av år videre, så sant økosystemet i havet ikke blir ødelagt. Så lenge det er en risiko tilstede for at oljevirksomheten i uheldig fall kan sette fiskebestandene i fare, må det da være elendig økonomi i å sette en uendelig svær og evigvarende verdikilde i fare, for å hente i land et stort men begrenset antall milliarder i løpet av noen tiår? At det førstnevnte alternativet dessuten gir et betydelig bidrag til verdens matvareforsyning, mens det sistnevnte medfører store bidrag til forverring av klodens klima, bør gjøre valget relativt enkelt.

Dersom vi legger til grunn at oljevirksomhet i området ikke bare utsetter verdens største torskebestand og de øvrige fiskebestandene som passerer gjennom området for risiko, men også resten av norsk sjømatproduksjon, blir det riktigere å regne årlig verdi til i størrelsesorden 100 milliarder, og tiden sjømatproduksjonen trenger for å motsvare verdien av utvinning av all oljen i området vil skrumpe inn til betydelig færre år enn 17.


Jeg synes det er skremmende at noen vil gamble på at innhenting av et økonomisk usunt stort antall årlige milliarder fra olje i en kort periode ikke vil sette en evigvarende meget mer verdifull ressurs i fare. Jeg tror at dagens politikere flest har lettere for å forstå alvoret i økonomiske argumenter enn i økologiske. Men jeg tror at de fleste av dem dessverre også er mye mer opptatt av verdiproduksjon på kort sikt enn på lang sikt.

området skrumper inn til betydelig færre år.

170 visninger3 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Hvorfor la et kortvarig oljeeventyr sette fiskens evige pengemaskin i fare?